Problemet
Du setter deg til bords og legger telefonen ved siden av tallerkenen, skjermen opp, som et ekstra bestikk. Hver gang den lyser, dupper blikket ditt ned. Samtalen rundt bordet fortsetter, men alle har registrert det: du sitter her, men du venter på noe bedre.
Hvorfor det er galt
En telefon på bordet er en fysisk påstand: «alt som kan skje der inne, er potensielt viktigere enn alle dere.» Den forstyrrer før den ringer, for bare synligheten av den gjør samtalen grunnere, fordi ingen starter en ordentlig historie når publikum kan bli kalt til noe annet når som helst. Middagsbordet er en av de siste arenaene der mennesker faktisk ser på hverandre. Du gjorde den om til en ventesal.
Hva voksne folk gjør
Lommen. Vesken. Skjermen ned i verste fall, men helst helt vekk. Venter du noe faktisk viktig, som barnevakt, fødsel eller vakttelefon, sier du det når du setter deg, så er unntaket avklart og høflig. Alt annet i telefonen er, per definisjon, noe som kan vente en middag. Det klarte alle mennesker i hele historien frem til cirka 2008.
