Problemet
Papirhåndkleet ligger på gulvet ved siden av søppelkassen. Du så det. Du gikk forbi. Dispenseren er tom, døren skriker i hengslene, det står en feil dato i fellesdokumentet. Reaksjonen din er den samme hver gang: noen burde fikse det. «Noen» er en stilling du regner med at andre har søkt på.
Hvorfor det er galt
Alt som er alles ansvar, dør hvis hver enkelt tenker som deg. Papiret på gulvet er ikke et stort problem; det er et tre-sekunders problem som passerte femten mennesker fordi alle gjorde det samme regnestykket. Og folk merker hvem som plukker opp og hvem som går forbi, ikke fordi de fører liste, men fordi den som alltid ordner, alltid ser hvem som aldri gjør det.
Hva voksne folk gjør
Bruker tre-sekundersregelen: tar det som kan fikses på under et halvt minutt, der og da. Papiret opp, datoen rettet, ny rull på plass. Det som er større, melder de fra om til et menneske som faktisk kan gjøre noe, ikke ut i luften. «Noen burde» finnes ikke i vokabularet deres. Enten gjør de det, eller så sier de det til noen som kan.
